Velferdsteknologi tas i bruk nå

Kristine Brevik (bildet) er prosjektleder for tjenesteutvikling og utprøving i Helsedirektoratet. Der arbeider hun i Nasjonalt program for velferdsteknologi 2014-2020. Programmet har tre prosjekter: Spredning av den trygghetsteknologien som har vært utprøvd i tre år, å få på plass infrastruktur for en nasjonal plattform for velferdsteknologi og implementering av teknologien i helsetilbudet. Hun fortalte at dette er et innovasjonsprosjekt, og at det ikke har ikke vært gjennomført noe tilsvarende tidligere. Akkurat nå er kommuner som vil ta i bruk velferdsteknologi, invitert til å søke om støtte. 260 kommuner har søkt om 125 mill. kroner, men det står bare 20,7 mill. kroner til rådighet. Nå gjelder det å velge de riktige kommunene. Det vil si kommuner som er modne nok til å ta teknologien i bruk. Det er ikke snakk om nye utprøvinger. Tjenestene skal tas i bruk i kommunene, og nå kommer gevinstrealiseringsarbeidet. Da er spørsmålet hva er gevinsten og hva er resultatet? Det dreier seg mye om elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser og lokaliseringsteknologi (GPS).

Velferdsteknologi tas i bruk nå

 

Brevik sa at det allerede er solid belegg for å hevde at velferdsteknologi gir økt kvalitet på tjenestene, spart tid og unngåtte kostander. Det gjør at kommunene kan håndtere flere brukere med de samme budsjettene. I Bærum har man, der varsling er tatt i bruk, redusert skader som følge av fall med 40 prosent.

Det viser seg at pårørende og brukere synes at teknologi, som sensorer, er mindre inngripende enn å ha personale fysisk til stede.

Nå er man godt i gang med piloter i fire kommuner og med 450 brukere. Her høstes det verdifull erfaring, og prosjektet har vakt stor interesse og oppmerksomhet.

Velferdsteknologi omfatter også medisinsk avstandsoppfølgning, slik Hilde Lovett fra Teknologirådet snakket om i sitt innlegg under Lab Norges medlemsmøte.

Kristine Brevik la ikke skjul på at prosjektet inneholder juridiske utfordringen når det gjelder personvern og informasjonssikkerhet.

For å få gode beslutningsgrunnlag, foregår det følgeforskning som skal se på sykehistoriene til dem som får medisinsk avstandsoppfølgning.

Den avstandsoppfølgningen kan dreie seg om overvåkning av diabetes, kols og hjertesvikt. Systemene måler eller registrerer puls, oksygenmetning, blodsukkerverdier og vekt

Det gir grunnlag for veiledning om pust og fysisk anstrengelse, samt oppfølgning og veiledning innen ernæring.

Målet er å koble sammen utstyr hos bruker med journalsystemene. Da må alle de digitale dingsene kunne kommunisere, og den informasjonen som er journalverdig, må også finnes i journalene.