Metodevurdering viktig for departementet

Ved åpningen av et seminar om metodevurdering for leverandørene av medisinsk utstyr 29. januar i år fortalte avdelingsdirektør Maiken Engelstad (bildet) at metodevurdering er høyt prioritert av den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet. På seminaret var det innlegg som belyste utviklingen av metodevurdering i spesialisthelsetjenesten i Norge, i WHO og i EU fra Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Oslo Universitetssykehus, Helse nord, Helse sør-øst og fra leverandørene.

Metodevurdering viktig for departementet

Engasjement rundt metodevurdering

Dagsseminaret i metodevurdering ble torsdag 29. januar arrangert for tredje gang, og er et samarbeid mellom LFH, Lab Norge, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret.

 

Leder for LFH og Lab Norges helseøkonomiutvalg, Tove Ofstad, ønsket velkommen til de 70 fremmøtte. Dagens møteleder, Vidar Halsteinli, pekte på utfordringen med å finne ut hvordan medisinsk teknisk utstyr (MTU) kan finne sin plass innen metodevurderingssystemet. – Møtet i dag er viktig, sa Halsteinli.

– Utstyrsleverandører er viktige premissgivere og bidragsytere, sa Maiken Engelstad, avdelingsdirektør i seksjon for forskning og utvikling, HOD. – Vi ønsker at Norge skal være et foregangsland, også på metodevurderinger som grunnlag for innføring av MTU. Vi trenger et likeverdig fokus på ulike metoder, sa Engelstad.

Bilde Maiken Engelstad

Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartemenete

 

Ellen Nilsen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, ga tilhørerne en innføring om det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. – Hovedmålene med det nasjonale systemet er felles praksis og beslutningsgrunnlag, forutsigbarhet og transparens, prioriteringsverktøy, og rask og likeverdig tilgang, fortalte Nilsen. – 29% av de innsendte forslagene kom fra leverandører, og status per januar 2015 er at 9 metoder er besluttet å tas i bruk, og 5 innføres ikke.

En ny partner i det nasjonale systemet er Statens strålevern. Eva Friberg, seksjonssjef for seksjon medisinsk strålebruk, fortalte om hva det vil si for leverandørene at strålevern nå er en integrert del av metodevurdering.

I dag ligger nettsiden for det nasjonale systemet under Helsedirektoratet, men nye nettsider er nå underveis, og Helene Örthagen presenterte en midlertidig versjon. På nyemetoder.no vil det komme tydeligere frem at det nasjonale systemet er et samarbeid mellom flere aktører.

 

Bilde Ellen Nilsen og Helene Örthagen

Ellen Nilsen (til v) og Helene Örthagen, Helsedirektoratet

 

Lars Vorland er administrerende direktør i Helse Nord, og fortalte om beslutningsprosessen for hurtig- og fullstendig metodevurdering. – Våre viktigste utfordringer innen spesialisthelsetjenesten er økonomisk kontroll, teknologiutviklingen, kvalitet og pasientsikkerhet, utvikling av det faglige tilbudet, kompetanse, forskning, og ytre sammer, sa Vorland. – Det har kommet kritikk på at det er ikke-fagfolk som sitter i beslutningsforum, men det er slik at det er vi (de fire administrerende direktørene) som har ansvaret for økonomien, og derfor er det viktig og riktig at beslutningsforum er formet slik det er. Karin Borgen fra OUS fortalte om beslutningsprosessen for minimetodevurdering. – Viktige elementer for gode besluntingsprosesser er blant annet: lederbehandlet mandat i helseforetakene, gode beskrivelser av rutiner og beslutningsprosesser, bred involvering, og kort anbud og innføringstid.

 

Bilde Lars Vorland

Lars Vorland, helse Nord RHF

 

Bilde Karin Borgen

Karin Borgen, Oslo universitetssykehsu

 

Etter en fin lunsjpause med nettverksbygging og kunnskapsutveksling fikk vi erfaringer med metodevurdering fra to leverandører, samt fra Kunnskapssenteret. Per Johan Lysberg fra Siemens Healthcare Diagnostics fortalte om deres erfaringer med minimetodevurdering. – Våre erfaringer er at oppfølgingen fra Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret har vært god. – Det har tatt ganske lang tid, men vi mener likevel at tidsaspektet er OK, for vi har jo forståelse for at det finnes andre gjøremål innen helsevesenet, avsluttet Lysberg. Tove Ofstad, fra Roche Diagnostics, har hatt andre erfaringer med metodevurdering. – Metodevurderingen har vært tidkrevende, og vi savnet muligheten for å komme med innspill til rapporten. Videre lurer vi på når metodevurderingen skal benyttes. Det er ingen som vil bruke tiden på ting det ikke blir noe av, avsluttet Ofstad. Janicke Nevjar fra Kunnskapssenteret hadde fortsåelse for leverandørenes frustrasjon, og la også vekt på at mer dialog ville vært nyttig.

Vigdis Lauvrak fra Kunnskapssenteret ga informasjon om metodevarsling. – Metodevarsling gir informasjon om navn, status for bruk og godkjenning, status for dokumentasjon, beskrivelse av metoden og mulig helsegevinst, risiko, og andre egenskaper.

Bilde Vigdis Lauvrak og Janicke Nevjar

Vigdis Lauvrak (til v) og Janicjke Nevjar, Kunnskapssenteret

 

 – Det er viktig å hente inspirasjon og kunnskap ved å delta i internasjonale forum, sa Øyvind Melien fra Helsedirektoratet, i sin presentasjon av internasjonalt arbeid med metodevurdering (EU og WHO). Norge har ikke tatt ideen med metodevurdering ut av luften, men arbeidet er bygget på ideer og arbeid internasjonelt. – Vi må ikke gjøre absolutt alt her hjemme, men også ta lærdom av andre.

Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet fortalte om helseøkonomiske analyser – enhetspriser, og forskjellen mellom den overordnede veilederen og veiledere for helsesektoren. Norheimutvalgets NOU ble sendt til høring i høst, og resultatet er klart 20. februar. – Aktuelle temaer i Norheimutvalgets NOU er at alternative kostnader har betydning for betalingsvillighet for nye metoder, alvorlighetsgrad/helsetap, konsistent verdsetting i ulike sektorer, skattefinansiering, produksjonstap, transportkostnader og kostnader/nytte for pasient/pårørende, sa Sælensminde.

Bilde Kjartan Sælensminde

 Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet

 

Dagens siste presentasjon var det Kjetil Istad i Helse Sør-Øst som stod for. Istad fortalte om kategoribaserte innkjøp, og hvordan metodevurdering henger sammen med innkjøp. – Det skal være forutsigbart hvem som har det merkantile ansvaret. Kostnadselementet i metodevrudering kan håndteres gjennom kategoriansvarlige som kjenner markedet og interne brukere, og det er katagoriansvarlige som vil få oppdraget med å etablere avtaler i etterkant av metodebeslutninger, sa Istad.

Møteleder Vidar Halsteinli kunne oppsummere dagen på følgende måte: – Vi har en felles interesse for å få et så godt system som mulig, og det er ikke overraskende at et så ambisiøst prosjekt ikke er perfekt fra første stund. Det er også viktig at de som jobber med innkjøp blir hektet på i en tidlig fase.

Bilde Vidar Halsteinli

 Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital HF

 

Tekst: LFH
Foto: Tore Flaatrud, Lab Norge