Interessant møte om kodeverket og refusjonssystemet for laboratorietester

Seniorrådgiverne Grete Bach fra Direktoratet for e-helse og Wenche Tønder fra Helsedirektoratet (bildet) ga tretten deltakere en interessant innføring i hvordan det relativt nye laboratoriekodeverket og det helt nye finansieringssystemet for laboratorietester er bygd opp og virker. De forklarte også sammenhengen mellom de to helt ulike systemene.

Interessant møte om kodeverket og refusjonssystemet for laboratorietester

 

Laboratoriekodeverket -NLK- er et nasjonalt kodeverk for alle laboratorietester og som bygger på en internasjonal standard. Det har blitt innført suksessivt over en periode og omfatter nå det meste av dette feltet. Kodeverket revideres 10 ganger i året, slik at det er et dynamisk register. Det er også rom for å legge til nasjonale koder der det internasjonale ikke dekker eller passer for norske forhold. Kodeverket er viktig for å få lik rapportering av prøveresultater alle steder.

Direktoratet for e-helse administrerer kodeverket.

Refusjonssystemet er nytt av året. Det tar utgangspunkt i NLKs 9.000 koder, men har bare 56 ulike refusjoner. Hver refusjon omfatter altså en lang rekke prøvesvar. Refusjonene er fastsatt ut fra faktiske kostnader ute i primærhelsetjeneste, poliklinikkene og i de private laboratoriene. Nye tester  vil bli innplassert i laveste kategori refusjon inntil det blir en revisjon.

Refusjonssystemet er budsjettnøytralt, som betyr at det ikke blir endrede kostnader for Staten. I det praktiske betyr det at laboratoriene samlet får samme sum penger i 2018 som i 2017, men de kan bli annerledes fordelt. 

Det er HELFO som håndterer refusjonene, mens Helsedirektoratet administrerer ordningen som sådan.